Lokalfotballens aller største stjerne sluknet så altfor tidlig. Reidar Lindqvist døde brått i en tragisk ulykke.

Det er mange av våre lokale klubber som føler eierskap til Reidar. Vi har alle litt rett, men mest feil. Reidars hjerte tilhørte først og fremst fotballen og spesielt kunsten å score mål mer enn en enkelt klubb.

I Flint husker vi Reidar som en av våre aller beste spillere gjennom tidene. Det var en sann glede både å spille sammen med og være trener for Reidar. Klok, opptatt av utvikling og seriøsitet på banen. Opptatt av samhold og moro utenfor.

Som voksen kan jeg huske å ha grått på grunn av fotball tre ganger. Første gang var da Reidar brakk beinet etter overgangen til FKT. Jeg er sikker på at Reidar hadde spilt 10 år i Tippeligaen uten det benbruddet. Han var så god på det tidspunktet. For lokalfotballen falt det imidlertid godt ut etter hvert.

Siste gangen jeg gråt var da dødsbudskapet nådde Flintland.

Uten forkleinelse for Reidars dyktige kolleger så var han for oss personifiseringen av pressedekningen Flint fikk sportslig. Alltid kunnskapsrik, alltid forberedt (det virket i hvert fall slik), alltid positivt vinklet. Sånn skal lokalfotball omtales. Reidar fikk oss til å føle oss som noe større ved å ta 3. og 4. divisjon på alvor.

Vi var nesten i mål med en avtale om spillerutvikling i Flint. Det er trist at du ikke rakk å sette ditt kvalitetsstempel på det, men vi skal levere likevel.

Våre tanker går til Reidars tette og gode familie. Vi skal bære arven etter din fotballglede videre med stolthet.

– Espen Røkaas, på vegne av Flint Fotball